Tidlig Genetikk

Allerede fra 1860 hadde europeiske naturvitenskapsmenn og biologer gjort et felles enighet om at organismens arv og egenskaper bestemmes av kromosomene som inneholder arvestoffet DNA. Dette ble først oppdaget av Gregor Mendel, tysk munk og biolog. Men Mendels arvelover ga ikke grunnleggende base for vitenskapelig revolusjon, men dette funket heller som en begynnelse for evolusjon, der flere andre metoder for å finne organismers arvesystem ble eksperimentert. Selv om Mendels oppagelse var opplysene nok, ble først hans verk studert nøye fra 1900 tallet, og spredde såkalt "Mendelisme" det vi idag kaller klassisk vitenskap.

Første eksperimenter med genetikk inngikk i å krysse forskjellige blomster og planter med hverandre, plantenes "allele" tilsvarer vårt arvemateriale DNA, disse bestemmer hvordan de skal se ut, atferd, egenskaper. Når allele av 2 forskjellige arter krysses oppstår en første generasjon av det nye artet, det kan for eksempel være rødt blomst med hvit blomst, hvis avkomst ble rosa. Ved dette ga Mendel grunnlaget for forståelsen av artenes evolusjon, ved å utvikle fra første, andre, tredje generasjoner, som gradvis kan forandre dets egenskaper. Men Mendels undersøkelser var ustabile, etter at den første generasjon artet igjen ble krysset, forekom det ofte at dets avkom fikk tilbake utseende til deres besteforeldre. Da var det snakk om tilfeldighet; organismens kromosom ble tilført ett av hvert foreldres allele, som bygget opp arten, ett av genene er dominant, som overvinner den andre som er "ressecive", svak. Men ved skjeldne utkast kan ressecive gen vinne og produsere lignende avkom, dette skjer ofte ved innavl, det vil si parring av beslektede individer som deler samme gen, og dette reduserer genetisk variasjon. Variasjon av arvemateriale er viktig for at arten skal være sterk og overlevelsesdyktig.